Den kvite by - Asjkhabad i Turkmenistan, foto Ola Grønn-Hagen
Ola Grønn-Hagen holdt en presentasjon med mange bilder fra sin reise til de tidligere sovjetrepublikkene, ofte referert til som Sovjetistan. Dette var en lenge planlagt reise til fem land; Turkmenistan, Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan. Han delte denne gangen sine opplevelser fra de to førstnevnte landene.
Turkmenistan, som ligger øst for det Kaspiske hav, er et tydelig eksempel på det som ikke finnes i vestlige demokratier. Lederskapet har gått i arv, delvis til tannlegen til den forrige lederen og delvis til sønnene. Hovedstaden Asjkhabad blir kalt den hvite byen. Rikdommene fra olje og gass er ikke brukt til fordel for befolkningen, men heller til å bygge imponerende avenyer, bygninger og monumenter i marmor og gull. Hester anses som hellige dyr, og gullbelagte monumenter med en leder i salen er vanlig å se. Oljen selges i stor grad til Kina. Landet har offisielt 6,5 millioner innbyggere, men alle tall må tas med en klype salt. Overvåkningskameraer finnes overalt, og folk i gatene er sjeldne å se. Turkmenistan er et jordbruksland med betydelig bomullsproduksjon. Til tross for at 90% av landområdet er ørken, finnes det en grønn stripe helt sør i landet ved fjellene på grensen mot Iran og Afghanistan. Området har mange gamle ruiner fra silkeveien mellom Kina og Europa. Mange av disse historiske stedene har blitt ødelagt av krig og jordskjelv, og Djengis Kahn gjorde seg bemerket her.
Kalyan Moske, Bukhara i Usbekistan, foto Ola Grønn-Hagen
Neste land på reiseruten var Usbekistan. Etter å ha reist på ørkenveier, nådde de grensen hvor det var strenge kontroller. Etter timer med venting, kom de endelig gjennom etter å ha betalt en betydelig sum dollar. Hovedstaden er Tasjkent. Usbekistan hadde omtrent 30 millioner innbyggere i 1991 (omkring 25-35 millioner i dag). I byene var det mye liv i gatene og parkene. Også her er det betydelig produksjon av bomull, samt noe olje og gass. Store landområder er preget av ørken, særlig etter at Aralsjøen nesten helt tørket ut på grunn av at vannforsyningen ble omdirigert av Sovjetsamveldet nord for Usbekistan, for å øke bomullsproduksjonen. Den gamle sjøbunnen er nå helt tørr, og store sandstormer herjer med å blåse gammel sovjetisk industriavfall fra den tørkede Aralsjøen. Midt i landet ligger byen Samarkand, som historisk sett har vært et viktig knutepunkt på silkeveien. En høyhastighetsjernbane strekker seg gjennom landet til hovedstaden Tasjkent i øst. Grensene mot nabolandene, spesielt i øst, er svært kronglete.
Registanplassen, Samarkand i Usbekistan, foto Ola Grønn-Hagen