Foredrag om DPS Tynset ved Ingunn Rongstad Grutle

Distrikts psykiatrisk senter (DPS) på Tynset, ledet av Ingunn Rongstad Grutle, har vært en viktig aktør innen psykisk helsevern siden oppstarten i 2001. Som en av Norges minste DPS-er, betjener de omtrent 15 000 personer over 18 år fra åtte kommuner. Med 27 årsverk og 30 ansatte, tilbyr DPS Tynset både akuttbehandling og døgnplasser for pasienter med psykiske helseutfordringer.

DPS Tynset har fem døgnplasser og behandlerne inkluderer både lokale og eksterne fagpersoner. De mest alvorlige tilfellene blir sendt til Sanderud, mens det er frivillig for pasientene å oppsøke DPS. Ingunn, som har jobbet her i over 20 år og vært leder siden 2018, understreker at tilbudet er akutt og tilgjengelig fra kl. 08.00 til 15.30 på hverdager, men stengt i helgene.

For å få behandling må pasientene bestille time via fastlegen. DPS samarbeider tett med kommunene rundt Tynset, som ofte er små og sårbare. Mange unge sliter med psykiske helseproblemer, og det er en økende bekymring for stigma knyttet til å bo i disse kommunene.

Behandlingen har utviklet seg til å bli mer sekvensiell, noe som innebærer kortere opphold med hyppigere inn- og utskrivninger. Noen pasienter trenger imidlertid lengre tid for å oppnå bedring. Det er også en betydelig ventetid på opptil ett år for rusbehandling.

I nærområdet finnes også Renåvangen og Frankmotunet, hvor pasientene kan leve i landlige omgivelser og delta i aktiviteter som hundekjøring. DPS Tynset har et variert team av fagpersoner, inkludert sykepleiere, spesialsykepleiere, sosionomer, fysioterapeuter, leger og psykiatere. Siden det ikke er psykiatere som bor fast i distriktet, benytter de seg av Nordsjømodellen, hvor psykiaterne behandler mange pasienter.

Det er en utfordring at økonomiske faktorer ofte styrer behandlingen, noe som kan føre til tilbakefall. DPS Tynset jobber aktivt med videregående skoler og helsesykepleiere for å støtte ungdom, og de har et godt samarbeid med pårørende.

Ingunn påpeker at dagens ungdom, ofte referert til som "curling-generasjonen", møter kunstig høye karakterkrav og press. Tidligere måtte ungdommen ta ansvar for egne aktiviteter, som å lage skibakker og skøytebaner, noe som førte til en mer aktiv livsstil. Nå er det derimot datamaskiner og teknologi som dominerer, selv om det også er positive sider ved at det legges til rette for idrettshaller og hoppbakker.

Referat Iver S.