FIAS er et avfallsselskap for 10 kommuner i Fjellregionen, og håndterer avfallet til 12.500 husholdninger og 16.650 fritidsboliger. De opererer 11 gjenvinningstasjoner og 83 returpunkter. De litt mer ukjente tjenestene består av avfallstaxi, mobile gjenvinningstasjoner og innsamling av tekstiler i samarbeide med Fretex. FIAS proff utfører avfallshåndtering for de næringsdrivende.

I tillegg til alt dette driver de også holdningsskapende informasjonsarbeid for å unngå forsøpling og forbedring for miljøet. Målet er å gjøre Fjellregionen fri for forsøpling både i inn- og utmark. Målet er også å halvere mengden av restavfall fra husholdninger og hytter i Fjellregionen, samt oppnå 65% materialgjenvinning innen 2025. Et kanskje noe hårete mål er å bli blant topp 10 i landet på brukertilfredshet samtidig som renovasjonsgebyret skal være på linje med landsgjennomsnittet.

Bakgrunnen for nyordningen er politiske vedtak og avtaler på topplanet i verden, blant annet via Parisavtalen. FIAS er egentlig sent ute med ny sorteringsordning, men det har også sine fordeler. I forbindelse med innføringen av den nye ordningen kan de dra nytte av andres gode og dårlige erfaringer, noe som kan føre til en smidigere innføring i Fjellregionen.

En åpenbar forandring er at en går fra å bruke sekker til å levere søpla i dunker. Dette i seg selv har noen åpenbare fordeler både for FIAS og for husholdningene. Dunkene har hjul og kan lett trilles til stedet er de skal hentes, 3 meter fra vei. En unngår også forsøpling på grunn av at fugler og dyr river i stykker sekkene og sprer avfallet utover. Renovatørene slipper å løfte tunge sekker, samt risikoen for stikkskader på grunn av at spisse gjenstander som måtte befinne seg i søppelsekkene. Søppelsekkene i seg selv blir jo en del av søppelberget og utkjøring koster både tid og penger.

En brukerundersøkelse fra 2018 viser at i Norge i snitt er 77% positive til matsortering, i FIAS 71%. De kommunene som har høyest score, opptil 84%, har alle tatt i bruk den nye ordningen med sortering av matavfallet.

Hver husholdning vil få tildelt fire dunker + en sekk for plastemballasje. Dunkene vil bli merket med gårds og bruksnummer, samt hva slags type avfall de er beregnet for. Avfallet skal nå sorteres i følgende grupper: matavfall, glass- og metallemballasje, restavfall, samt papp og papir (som nå går sammen).

Dunkene må være plassert tre meter fra veien på hentedagen og de finnes tre forskjellige størrelser, avhengig av hvilket renovasjonsabonnement du har. Med mini-abonnement får du 140 liter restavfallsdunk, mens standard er 240 liter. I og med at matavfallet nå går i egen dunk, vil du få mindre restavfall. Ønsker du større restavfallsdunk, vil også Maxi-størrelsen på 360 liter være tilgjengelig. Vil du endre abonnementet tar du kontakt med din kommune.

Matavfall hentes annenhver uke,

Papp/papir, plast og restavfall hentes hver 4. uke.

Metall og glass hentes hver 12. uke.

Kjørerutene blir som i dag, men det jobbes med fellesløsninger hvor det er flere leiligheter i samme bygg, borettslag osv. Hentedatoer vil finnes på FIAS sine hjemmesider på Internett, men du kan også laste ned en app på din mobiltelefon (Smartphone). Appen heter «Renovasjon», og du legger selv inn hvilken adresse du har og når du ønsker å få varsel om renovasjon, for eksempel kvelden før henting.

På denne måten kan du slippe å ha alle søppeldunkene stående ved veien hele tida, og bare trille dem til hentepunktet 3 meter fra vei like før de skal hentes.

Berit var klar på at det nok ville dukke opp en rekke spørsmål, men hadde også et like klart svar. Fortell oss hvilke ønsker og problemer dere har, vi finner en ordning som fungerer. Kanskje kan naboer i noen tilfeller gå sammen om fornuftige søppelordninger?

Nærmere informasjon finnes på hjemmesiden til FIAS, eller du kan sende en e-post til: firmapost@fias.no. Eller ta gjerne en telefon: 62 49 48 00.

Plast blir levert til Tyskland for sortering og videreforedling, et anlegg i Folldal tar imot landbruksplast for produksjon av sekker. Matavfall går til Trondheim for produksjon av biogass og restavfallet går foreløpig til Sverige og brukes til produksjon av strøm.