Det grønne skiftet er i gang, men det er bare å innrømme at her til lands har ikke alt gått like raskt som i våre naboland, Sverige og Danmark. Likevel har det vært jobbet på mange nivåer, i FN, via Stortingsmeldinger, SINTEF har skrevet en rapport og det pågår en bioøkonomistrategi for Innlandet for 2017-2024. Målet er ifølge Stortingsmelding nr 39 2008-2009 at 30% av husdyrgjødsla skal utnyttes til biogassproduksjon innen 2020.

Landbruket stod for 8,5% av det totale utslipp av CO2 ekvivalenter i Norge i 2017, noe som er en nedgang på 4,2% fra 1990. Dette skyldes i stor grad at en stor del av husdyrgjødsla håndteres av Greve Biogass i Vestfold, men det vil aldri være aktuelt å frakte all husdyrgjødsla dit.

Som de fleste vet, så er husdyrgjødsla ikke bare et avfallsprodukt, det er også en ressurs for bonden i form av gjødsel. Derfor er planen at gassprodusenten skal hente husdyrgjødsla med jevne mellomrom hos bonden, så bruke den til å produsere biogass før den returneres til bonden som så kan bruke den som gjødsel. I utgangspunktet høres jo dette ut som en vinn-situasjon for både bonden og gassprodusenten. Det er imidlertid en del skjær i sjøen, og de er først og fremst av økonomisk art. For det første må de investeringene som bonden må gjøre være lønnsomme. Videre må ikke transporten være for lang, og så må selve produksjonen av gassen kunne skje på en økonomisk lønnsom måte.

I Rogaland brukes biogass fra Kårstø til drift av blant annet ferger, og det er også planer om at de nye Hurtigrutene skal gå delvis på biogass. Avstanden til kysten er alt for lang til at gassen som produseres i Fjellregionen kan brukes til drift av skip. Til busser derimot vil gass kunne være egnet. I 2016 var det ca 350 busser som kunne bruke biometan, mens det i Sverige var 2.500.

I tillegg til husdyrgjødsla kan en også på visse vilkår også resirkulere næringsstoffene i matavfall, som jo også skal sorteres av husholdningene fra høsten 2020. En kan da utnytte nok en forholdsvis kortreist ressurs til å produsere biogass. Samtidig reduserer en utslipp av klimagasser fra husdyrgjødsla (ammoniakk), metan og lystgass. Det som blir igjen (biorest) er tilnærmet luktfri og kan brukes av bonden som gjødsel. Biodrivstoffet, som er klimanøytralt, kan erstatte fossilt drivstoff. Biodrivstoffet egner seg best for busser, blant annet fordi det tar lengre tid å tanke sammenlignet med bensin og diesel.

Vi har et stort antall husdyr, faktisk så mye som 40% av husdyra i Hedmark, men dyra som går på beite vil jo ikke levere noe til gassproduksjon, da gjødsla ikke havnet i møkkjelleren. Likevel gir antallet dyr oss en mulighet til å utvikle en ny næring med nye arbeidsplasser som også vil generere arbeid for andre næringer.

Det er lokalt stor mangel på personer med ekspertise som kan gjennomføre beregninger, vurdere teknisk løsninger, vurdere ulike leverandører samtidig som de er nøytrale. Situasjonen nå er at en også vil møte et komplisert regelverk som ikke er samordnet. Byggesaksbehandlingen i kommunen er ikke alltid helt i samsvar med veilederen til DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap). Rogaland skal ha kompetanse på gass, så kanskje kan kompetansen som allerede finnes der brukes over hele landet?

I og med at husdyrgjødsla vil være en betydelig andel av råstoffet, må anlegget plasseres noenlunde sentralt i Fjellregionen, og så nært som mulig til de store gårdene med husdyr. Den største andelen med husdyrgjødsel vil være å finne i Tynset kommune, men også Alvdal, Tolga og Os vil kunne bidra med mye. Med denne kunnskapen som bakgrunn har en sett seg ut området i nærheten av FIAS sitt anlegg på Eid som et gunstig sted. Dette vil også passe bra i forhold til FIAS sin virksomhet, og de vil jo uansett bli involvert i prosjektet. Det er imidlertid et stort problem med denne lokaliseringen, nemlig at Fylkesveien allerede er for smal og for dårlig for tunge kjøretøyer. Det er jo et poeng at denne veien allerede burde ha vært oppgradert allerede med dagens trafikk, så kanskje kan det finnes muligheter for å utvide Fylkesveien på strekningen fra Telneset til Tolga.

Å plassere det et eller annet sted langs FV30 sør for Tolga, kan også være aktuelt.

Å delta i et slikt prosjekt vil jo måtte være frivillig for gardbrukerne, da det også inkluderer en del investeringer på garden. De som driver økologisk, er jo allerede utelukket. Beregningene er foretatt med en forutsetning av at ca 40% som driver med storfe og ca 20% av de som driver med sau blir med.

Det er mye arbeid som gjenstår. Blant annet må en finne ut om det er mulig å bygge et anlegg i området Telneset -Eid. Så er det planen å starte et forprosjekt med et lite anlegg, et pilotanlegg som vil være aktuelt for garder som ligger for langt unna det store anlegget. Samtidig må en finne ut om Synnøve Finden kan benytte seg av det store biogassanlegget. Om kloakkslam kan brukes i anlegget vil også kunne vurderes, men det krever i så fall ekstra tiltak i produksjonsprosessen.