Han vil være kommunens kontaktperson for næringsaktører. De som ønsker å starte en virksomhet bør starte med å kontakte næringssjefen. Noe han han bistå med, ikke minst kan ha gi gode råd om hvem den enkelte kan kontakte for å få den bistanden de trenger. Dette kan for eksempel være Innovasjon Norge og Klosser som på hver sin måte har som oppgave å bidra til næringsutvikling. En skal heller ikke glemme at Tynset har et høyst oppegående desentralisert skoletilbud på høyskolenivå. Videreutdanning kan være viktig også for mange gründere.

Næringssjefen er også med i kommunens ledergruppe, der han har en viktig rolle, ikke minst med å synliggjøre behovet for at kommunen må legge til rette for etablering av næringsvirksomhet. Noen næringsaktører tar raske beslutninger, noe som innebærer at næringsområder må stå klare. Derfor er næringssjefen sterkt involvert i planarbeidet i kommunen.

Næringssjefen har allerede vært på besøk hos mange næringsaktører for å få oversikt over hva de enkelte ser som utfordringer for sin bedrift. Dette er blitt tatt veldig positivt imot, og noe av kunnskapen kan han sikkert bruke i sitt videre arbeid. Han har også arrangert nærings-kick-off som førte til at næringsdrivende fra forskjellige næringer treftes og begynte å snakke sammen. Kanskje kan kontakt mellom næringsdrivende føre til at problemer blir løst. Aller helst ønsker næringssjefen at det blir etablert en næringsforening som omfatter alle næringer, ikke bare handel.

Kommunen disponerer et næringsfond på ca. 28 millioner kroner, som er et viktig virkemiddel når næringer skal etableres. Det årlige budsjettet er imidlertid på 5 millioner kroner.

Når næringsaktører søker støtte, så forventes det at de har en god forretningsidé, som også inkluderer en behovsanalyse og at det er utarbeidet en realistisk forretningsplan. Søkeren må også ha en plan for finansieringen, noe som inkluderer egenkapital og en bankforbindelse.

Så forventer næringssjefen at søkeren «må ha vært i fjøset». Med dette uttrykket mener han at den som skal starte en næring må ha peiling på det fagområdet han vil satse på – i alle fall om han skal ha noen mulighet til å hente ut offentlige midler. Noen ganger må han også forholde seg til politiske vedtak, selv om det kan sprike litt i forhold til næringssjefens meninger.

Dette er et verktøy som brukes internasjonalt, og som på norsk innebærer at man må analysere forskjellige styrker og svakheter for virksomheten. Styrker, Svakheter, Muligheter, Trusler.

Næringslivet i Tynset og Nord-Østerdalen har både styrker og svakheter. Landbruket har solide røtter og posisjon i distriktet, det samme gjelder tilhørende industri. Verksteds og anleggsindustrien er også en betydelig næring. Det samme gjelder offentlige arbeidsplasser, spesielt etter at både Norsk helsearkiv og Helsedataservice ble etablert. Kunnskapen derfra etterspørres fra hele verden. Dette gjelder både arbeidsmetodikken og ikke minst de dataene og kunnskapen som kan hentes ut.

Høgskolesenteret er viktig ikke minst for å skaffe lokal kompetanse innen sykepleie og omsorg. Han peker også på det unike tjønnområdet som ligger tett inntil sentrum. Vi skal også være klar over at Tynset ligger veldig gunstig til i forhold til å utnytte sol-energi. Den største utfordringen ligger i at vi har for få personer som har nødvendig kompetansen innen solcelleanlegg.

Tynset er et stort handelssenter, men handelsnæringens største konkurrent er netthandel. Industrietableringen på Tynset har i stor grad skjedd uten en skikkelig plan.

Næringssjefen ønsker kompetansebedrifter trekkes inn mot sentrum, der det faktisk også er ledige lokaler. Videre mener han at ungdommen må gis mer plass i diskusjonen om framtida. Det er jo de som er framtida.

Til slutt mener han at Tynset må dyrke sin egen identitet i steder for å være haleheng til Røros.