Sted: Møtet avholdt på Museumssenteret Ramsmoen på Tynset. v/avdelingsdirektør Bersvend Salbu
Fra: Marit
Tilstede: Jan Ivar, Iver, Ole Albert, Kåre Dalen (Alvdal), Kjell Arne, Odd, Torolf, Bengt, Einar, Tor, Olav,
Brynhild og Marit
Gjest: Berthan Aashaug.

Ingen treminutter siden møtet ble avholdt på museumssenteret.

Avdelingsdirektør Bersvend Salbu informert om Musea i Nord-Østerdalen, en avdeling av Anno museum AS.

Fra å ha én ansatt i 1976 er det nå 6,5 årsverk ved Musea i Nord-Østerdalen, som har ansvaret for over 130 bygg i regionen. Snart skal det også etableres en ny registreringssentral på Tynset.

Musea i Nord-Østerdalen er i all hovedsak et friluftsmuseum med 11 avdelinger spredt rundt i 6 kommuner i Nord-Østerdal. Hovedkontoret er Museumssenteret Ramsmoen i Tynset. Museet har 11 driftsbygninger og 151 museumsbygninger, hvorav 60 er flyttet og resten står på sin opprinnelige plass.

Gjennom utarbeidelsen av museumsreformen tidlig på 1970-tallet, så kommunene at det var behov for kompetanse og bevaring. Museet ble stiftet for 40 år siden. Da gikk kommunene i Nord-Østerdalsammen om å ansette en regionkonservator. Det ble Per Hvamstad som fikk kontor i Tynset rådhus. Dette skjedde som en direkte følge av at tilskuddsordningen for halvoffentlige museer ble innført i 1975, og samlingen av musene i Nord-Østerdal fikk navnet Musea i Nord-Østerdalen. I 2004 ble navnet endret til Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet. 1. januar 2009 ble museet en del av Hedmark fylkesmuseum, som våren 2014 endret navn til Anno museum, som det også fortsatt heter. Nordøsterdalsmuseet skiftet i 2015 navn tilbake til Musea i Nord-Østerdalen.

Fram til 2010 hadde konservatoren også forvaltningsmyndigheten. Stillingen opphørte i 2012.

Salbu fortalte også om hvordan man hadde jobbet for å samle museene i regionen i et fjellmuseum der Nordøsterdalsmuseet og Rørosmuseet skulle inngå. Utredningen om ett fylkesmuseum i Hedmark parkerte imidlertid et fjellmuseum med Rørosmuseet og Nordøsterdalsmuseet, og Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsket ikke at Rørosmuseet skulle inngå i et fjellmuseum med Nordøsterdalsmuseet. Salbu mener i imidlertid at dagens ordning der Musea i Nord-Østerdalen er en del av Anno museum AS, har blitt en god løsning med profesjonalitet på alle nivåer.

Stiftelsen Musea i Nord-Østerdalen forvalter alle aksjene i Anno. Anleggseiere er eiere av Anno, og Salbu understreker at det er viktig å få opp engasjementet hos eieren av anlegg.

Aukrustsenteret og Folldal Gruver er ikke med i Anno museum AS.

Ved museumssenteret har Salbu seks kollegaer. Konservator Kirsten Frønæs, Arild Alander som har ansvaret for arkiv og bibliotek, museumskonsulent Helga Reidun Bergebakken Nesset som har ansvaret for tekstil, gjenstander og formidling, førstekonsulent Maren Kværness Halberg som står for salg og artikkelskriving, museumskonsulent Per Arne Tollefshagen med ansvar for foto, arrangementer og IT samt digitaliseringen av 70.000 bilder som ligger i digitalarkivet. Sist, men ikke minst er håndverker Torgeir Rennemo ansatt ved museet.

I år vil det ikke bli gitt ut noen Årbok i regi av museet. Isteden museet satset på boka «Husdyrbruk i Nord-Østerdal». Salbu så ikke bort i fra at museet vil utgi årbøker senere.

Som en avdeling av Anno museum AS har Musea i Nord-Østerdalen ansvar for åtte til ti anlegg. De eier ikke anleggene. Det gjør kommuner, stiftelser og foreninger. Eksempelvis nevnte han at Os kommune eier Oddentunet, Tolga kommune eier Sætersgård og Dølmotunet. Bjørgan på Kvikne eies av Statsbygg og lå i sin tid under Maihaugen på Lillehammer. Alvdal kommune eier Husantunet og garveriet i Alvdal men Rendalen kommune eier Bull museet og gammelskola. Anno museum har 500 bygninger, 130 av dem ligger under Musea i Nord-Østerdalen. Salbu minnet om at museet kun har en antikvarisk håndverker.
Anno museum har satt i gang prosjekter hvor det er mulig å søke på midler til bygninger. Det har også i museumskretser blitt diskutert om bygninger skulle selges ut, men kommunene hegner om bygdetunene sine, og det har aldri vært teama å selge ut i Nord-Østerdal, i følge Salbu.

Det skal etableres en digitaliseringssentral ved Museumssenteret Ramsmoen. Informasjon om 170.000 gjenstander skal scannes. Per dags dato er all informasjon om gjenstandene skrevet på kartotekkort. Digitaliseringen av informasjonen skal gjøre opplysningene rundt gjenstandene mer tilgjengelige for folk flest. Fem til seks ord skal legges inn i søkemotoren i Primussystemet. Det blir ikke lagt inn bilde av hver enkelt gjenstand i databasen nå.

Museet har inngått en avtale med Meskano om at de skal utføre selve scannerjobben. I disse dager foretar museet de siste intervjurundene med potensielle ledere for scanningprosjektet. Selve scanningen skal begynne 1. januar, og museet på Tynset skal digitalisere informasjonen om alle gjenstander tilhørende Anno museum. Kartotekkortene for hver enkelt gjenstand skal fysisk flyttes til Tynset når arbeidet utføres.

Salbu understreket at det er viktig å ta vare på gamle ting for å kunne formidle historien til kommende generasjoner. Han påpekte at tynsetskolenes mantra er å gi ungene røtter og vinger, og at det da er viktig å skjønne hvordan verden henger sammen. Her mener han museene spiller en viktig rolle. Eksempelvis nevnte Salbu at regionen er tufta på bergverk og landbruk, noe som resulterte i store driftsbygninger på små gårder, noe som er helt spesielt i vår region. Salbu mener te det er viktig å formidle historien. Ikke bare det som er koselig, men også å provosere å ta tak i sannheter som er framsatt, men som kanskje ikke er så sanne?

Behovet for midler er uutømmelig, ifølge Salbu. Alle bygg er registrert i Anno. . Det er utarbeidet tilstandsrapporter som gjør det lettere for Musea i Nord-Østerdalen å prioritere hva som skal gjøres på hvilket anlegg, og når. Musea i Nord-Østerdalen får tilskudd fra Anno museum, de seks kommunene som danner Musea i Nord-Østerdalen samt fra Unistiftelsen.

Fylkesantikvaren er tilknyttet Riksantikvaren , og det er de som har ansvaret for regionens fredete hus.

Salbu har et stort ønske om at museumsanleggene i Nord-Østerdal brukes mer, noe det vil jobbes aktivt med framover.

Publisert av Tynset Rotary 8. november 2016