Historien om Bortistu

Hege Fossum og Anette Bay fortalte om Bortistu DA (DA=delt ansvar). Da de startet opp var de fire eiere, nå er det de to som er igjen. De er begge lærere, og har familie. Forretningsdriften har blitt en mer eller mindre altoppslukende fritidsaktivitet, og de trives veldig godt med det de nå har drevet med i 3 år, nemlig en unik kafé i et avslappende miljø hvor de serverer hjemmelaget og kortreist mat. De selger også noen lokale produkter.

Bortistu er en gammel gård som driftes av en stiftelse, og de er selv leietakere, så de kan ikke uten videre gjøre endringer i bygningsmassen. Den trenger både oppdatering og restaurering, noe det jobbes med.

Forretningsdriften bærer preg av at de er veldig forsiktige med investeringer. De tar ikke opp lån eller kjøper på kreditt, og de tar heller ikke ut lønn før de har en solid økonomi. Den største utgiften er faktisk regnskapsføringen, men de har alltid drevet med overskudd. Markedsføring har de lite tid og økonomi til å jobbe aktivt med, men om de så skal si det selv, så er de ganske gode på sosiale medier.

De har bra besøk når de har åpent onsdager og søndager kl 11-15. Noen velger å snu i døra da det ikke er ledig plass, mens noen kommer tilbake senere. Særlig er det mye folk på søndager. Noen forbipasserende har også funnet fram til kafeen ved hjelp av Google Maps. Kundekretsen omfatter alle fra 0 – 100 år, og av begge kjønn. De ser også fordelen de vil få når den nye Nebybrua kommer på plass.

De er også veldig fornøyd med arrangementene som blir holdt på Bortistu. Julemarked, Jazzfestival, sommermarked og den første onsdagen i hver måned; spellemannskafé. De har også sørget for servering i forbindelse med barnedåper og konfirmasjoner, selv om plassen er ganske begrenset.

Slik de driver så har de frihet til å bestemme selv, og de setter veldig stor pris på alle de gode tilbakemeldingene som de får fra fornøyde gjester. Penger er ikke alt, synes å være deres motto.

Hva det kan bli ut av aktiviteter i framtida, er ikke godt å si, men gallerivirksomhet i stabburet, utvidet bruk av fjøset er også en mulighet, men slike tiltak krever restaurering først. Men lokalene skal jo brukes til beste for befolkningen, så tiden vil vise hva det blir til.